Har ei bok med pastaoppskrifter som sikkert er 20 år gammel. Den blir ofte brukt som inspirasjon. Her kommer en artig, velsmakende og vakker variasjon, hvor aubergin og pasta gir spennende smaker:
Det blir enklest med en kakeform med avtagbar side, skal du som meg lage til to, bør forma ikke være for stor. Legg et bakepapir i bunnen av forma før du lukker siden, pensle sidene med olje.
Har jo ikke hatt pastaklassikeren carbonara på bloggen, ble påminnet dette da jeg forleden fikk en god carbonara med rå eggeplomme av Mari på Stokkøya. Her er min versjon: Les mer Pasta Carbonara
Her dreier det seg om langtidsstekt ribbe innsatt med en orientalsk marinade – som hovedingrediens i Ramen – en japansk suppe. Jeg bruker sousvide i 20 timer, men det kan også brukes vanlig over/undervarme i stekovn i 100 grader i 10 timer. Les mer Orientalsk ribbe i Ramensuppe
Det nærmer seg påske og lammetid. Her er en litt annerledes variant: Jeg har omsider prøvd å rekonstruere en rett som vi har koset oss med på restaurant Los Canarios 1 i Arguineguin på Gran Canaria. Det dreier seg om en langstekt lammebog – derfor baserer jeg meg på sous vide. Denne gangen velger jeg å brune kjøttet før vakumeringen. Husk å starte i god tid, sous vide-tida bør være minst 5 timer – gjerne det dobbelte eller mer. Les mer Villsau lamebog sous vide
Iberisk gris har spesielt mye fett i muskelmassen, som sikkert mange har observert/smakt i gode spanske spekeskinker. Ola tipset meg om at Søstrene Karlsen på Solsiden også har ubehandlet kjøtt av iberisk eikenøttforet gris. Jeg fikk tak i frosne skulderskiver. Her kan man bare ikke klusse med grillmarinering – etter mitt syn er det bare salt og pepper som trengs før de flate kjøttskivene får en rask tur på grillen.
Les mer Grillet skulder av iberisk gris
Siste uke ble hundreårsjubileet for det første allsamiske møte feiret. Dette satte så 
absolutt preg på Trondheim. I kjempelavvoen på Torvet var det mye godt reinskjøtt å få kjøpt. Det er ikke bare de fineste stykkene som frister, når jeg fant suppekjøtt og margpiper så ble lysten stor til å koke buljo, som vi hadde ofte på 90-tallet: Da fikk vi flere år sammen med venner en hel reinsskrott i hus. Samene på Nerskogen er jo ikke langt unna.
Lungemos er en fin råvare som for mange har gått i glemmeboka – eller blitt fortrengt. Når vi nå har nytt fokus på å utnytte alle ressurser (jfr. høna), tar jeg sjansen på å løfte den fram. Med noen gode smakstilsettinger blir dette skikkelig god mat. Jeg bruker lungemosen som utgangspunkt for pastaretter, her bruker jeg tagliatelle. En pakke lungemos på 400 g er rikelig til 2-3 personer.
Dette er en rett hvor saltingen kommer fra salt ansjos som moses. Det bør brukes skikkelig ansjos som du finner på velassorterte matforretninger – eventuelt sardeller, ikke juleansjos denne gangen. Lammet og ansjosen gir gode smaker som møter hverandre på en fin måte, sammen med rikelig med oliven. Mengdene under er til fire personer:
Noen ganger blir en så fasinert av et kjøttstykke at det bare må kjøpes… Slik var det når jeg fant en dry aged entrecot på Mathallen i Trondheim med en fantastisk marmorering, levert av Trondheim slaktehus. Den fikk godgjøre seg ei uke ekstra før den havnet på grillen, til kanskje årets siste middag på Hestøya.
Gryende høstfornemmelser gjør at ei skikkelig suppe frister. Har ei fransk kokebok i stort format, som er så komplisert at jeg vel aldri har laget noen rett direkte som angitt, men til inspirasjon er den grei. Pot au feu har vi laget i mange år, og alltid etter oppskrift fra ei av de første kokebøkerne som kom i huset. Men denne gangen tok jeg med flere tips fra den franske boka fra Provence. Det viktigste var å ta med en lammeskank i kokingen, ta med litt hvitvin og å servere kraft, kjøtt i hele skiver og grønnsaker hver for seg. Klager ikke på resultatet!
JONS MATBLOGG 