Hadde store forventninger når Hellaskjenner Ketil anførte oss på en spennende biltur med lovnad om å finne «Pelepones beste taverna».

Fra den trivelige byen Geromelinas på den vestre fingeren av Pelepones gikk turen til den «midtre fingeren».  Vi tok av fra sjøen på vestsiden ved Neapoli og klatret på en stupbratt «Trollstige» i sving etter sving opp til 1000 m høyde – så bar det umiddelbart ned igjen, like bratt og like svingete. Vi stoppet i den

lille landsbyen Velanidia, som klorte seg fast i fjellsida like før vi kom ned til sjøen på østsida. Her fant vi en taverna med et sjarmerende vertsskap, men nok ikke «den beste tavernaen»….

På tilbaketuren tok vi av i fjellsida mot vest til Agios Nicolaos, et navn som finnes på 1000 steder i Hellas – jeg har gode minner fra Agios Nicolaos på Kreta som er ett av søster Siris favorittsteder. Men tilbake til Pelepones – plutselig er vi framme – i ei dolp i vegen forteller et unnseelig skilt at vi er kommet til Neradia taverna. Det er ganske store lokaler, og det framgårat innehaverne satser på  rockehistorien – med RockeOla som midtpunkt – her er det tydeligvis også konserter.

Menyene er en overraskelse. Flere håndskrevne skolebøker blir utlevert. Ikke fritt for at vi blir sjarmert av første side hvor det reklamere både for hjemmelaget mat og single driftere/eiere. Noe som selvsagt førte meg ganske raskt ut på

kjøkkenet – en sedvane som jeg har i Hellas – og som så godt som alltid blir positivt mottatt. Resten av historien får du når oppskriften på Kosi: vineskank kokt med rødvin og honning. kommer på denne bloggen om et par uker – en rett som var så god at jeg etter sigende ble rent religiøs (Hovedbildet først i artikkelen). Måltidet ble avsluttet med at vi fikk smake tavernaens lokale ouzo med kanel. Vel fornøyd med at jeg hadde gjort unna min sjåfør-økt på formiddagen, ble det til at vi fikk med oss en papirpose med et lite sett med slike småflasker, de ble med helt hjem til Norge. Men som med retzinaen – så må jeg konstatere at smaken ikke er den samme når den inntas her på berget. Men svineskanken – den fikk fikk jeg til, kjempegod også i Norge ! Bare prøv når oppskriften kommer….

(Og i mellomtiden kan du kose deg med Kleftiko, som publiseres i dag!)