Kollega Sylvelin på jobb minnet meg om denne pastaretten – i tillegg til at den er god, er den lett tilgjengelig fordi den er basert på holdbare råvarer som du gjerne har i huset. Hvorfor navnet på retten peker på horer er jeg litt mer usikker på om har med holdbarhet i huset…

Gjør klar ingrediensene til sausen samtidig som du koker opp rikelig vann til spagettien. Her er det meste samlet på benken, bortsett fra urtene og chilien er det lagringsvarer, og også for chili og urter kan du bruke tørket:

Per person:

• 4 fileter ansjos hakket
• 1 ts kapers, de kan hakkes og gir da mer smak i sausen, men jeg liker best å bruke dem hel, da blir de mer en smaks-kikk hver for seg.
• 2 fed hvitløk, hakket
• 1/3 rød chili, hakket. Jeg renser bort frøene – det skal ikke bli brennsterkt, da mister du de andre flotte smakene – du kan ev tilpasse med tørket chiliflak – italiensk picante.
• Rikelig hakket basilikum og persille,  2 ss per person i sausen.
• Hakket tomat, her kan du bruke det du har, frisk eller boks. Jeg bruker ca 1/4 boks cherrytomat per person, jeg hakker vel halvparten og lar resten være hele. For å få litt tyngre smak tar jeg også med 1 ss soltørket tomat per person, grovhakket.
• 3-4 oliven med stein per person, jeg beholder dem hele, noen fjerner steinen og hakker.

Da er det bare å starte kokingen av 125 g spagetti per person i godt saltet vann, 7- 8 minutt. Samtidig starter du med å surre hvitløken i olivenolje på svak varme, dra den til side i panna og legg på ansjos,soltørket tomat, kapers og chili med 1 ss olivenolje per person, la det surre ett minutt på litt økt varme før du fyller etter med tomaten. nå kan temeraturen økes slik at det kommer i kok. La olivenen koke med, og ha i de hakkede urtene på slutten. Smak til sausen med et dryss salt og 1/2 ts sukker per person. Nå satser vi på at spagettien og sausen blir ferdig samtidig. Dander hver tallerken med spagetti og saus, rugg litt med en gaffel slik at sausen blander seg litt ned i spagettien, men ikke rot det helt sammen! Pynt så med noen basilikumblader på hver tallerken. Da er det bare å be folk komme til bordet – de får seg en god opplevelse, også visuelt. Og husk for all del å ha rikelig revet parmesan klart på bordet!