I tillegg til snekkeroppgaver på Mari og Joachims hus på Stokkøya, hadde jeg også ansvaret for matlagingen til arbeidslaget. En stor og flott Weber kullgrill sto til disposisjon (Selvsagt, ungdommen er foraktelig til gassgrill!). Disse kombinasjonene førte til relativt sene bordsettinger, gjerne i 22-23-tida…. men all maten ble godt mottatt.
Og denne kvelden hvor «kanskje kommer kongen» faktisk slo til!! Les mer Grillet lammelår av villsau fra Harbak
Det ble en liten rest på ett av de to vill-lammelåret fra Harbak som jeg grillet på Stokkøya, den ble med til Hestøya og ga grunnlaget for en fin lunsj for to. Denne retten ble til i slagordet til matbloggen sin ånd: Godt + godt blir som regel godt! Les mer Lammelår-rest med grønnsaker, i form på grillen
Martin Michalsen var reataurantkonge i Trondheim i min ungdom. Han introduserte oss for pizza på Naustloftet rundt 1970. Og spareribs spiste jeg 
for første gang på Grenaderen like etterpå. Når han slapp oppskriften i Adressa noen år senere ble den behørlig skrevet av: BarB-Q Spareribs. Oppskriften som kommer her er altså nesten 45 år gammel, og bærer litt preg av det, både i oppskriftsboka og i ingredienser – ingen eksotiske saker utenom chilipulver som var litt «nytt» da. Men jeg har holdt på oppskriften, selv om jeg har vært innom variasjoner både angåede steking og saus, så kommer jeg regelmessig tilbake til originalen. Les mer Martin Michalsens BarB-Q spareribs
Mari og Joacim har akkurat laget kilovis med ramsløkpesto, med ramsløk fra Tyssøyna utenfor Bergen. Et glass ble med til Hestøya i pinsa, og første måltid på lille pinseaften måtte da selvsagt ha med pestoen. Les mer Ørretfilet grillet med cheddar og ramsløkpesto
Denne retten skulle egentlig hett kanin i butterdeig – det spiste jeg nettopp når vi hadde en vårtur til Paris, kjempegodt! (Ikke farlig når du går bare 50 meter fra hotellet og finner en restaurant med Michelin-anbefaling.) Kaninen var langkokt slik at kjøttet var helt oppløst, og med butterdeig rundt ble det riktig smakfullt. Men kanin er ikke lett å få tak i i Norge… var faktisk et kaninslakteri på Berkåk for en del år siden, men det gikk dårlig. Konkurrerte med kylling, men fikk ikke samme støtteordninger…. synd, for det er en flott og sunn råvare.
Alternativet ble at jeg prøvde med et nytt produkt som jeg har sett i hyllene på dagligvarebutikkene i det siste: Pulled pork. Den reklamerer med å være langkokt med samme «sprengte» struktur. 
Så jeg satset på den sammen med frosne butterdeigplater – altså fullt og helt halvfabrikata denne gang…. og siden det slett ikke ble verst, så konstaterer jeg at det ble en ganske snarlaget elegant rett. (Den som vil kan jo alternativt både langkoke en skank el. og kjevle butterdeig fra grunnen…. men da blir det noen timer ekstra.)
godt noen tynne smørskiver fra ostehøvel inn imellom deigen når jeg rullet sammen.
Tar meg den frihet at jeg kaller paellaen jeg lager for Jons Paella – både fordi jeg har prøvd meg fram til min egen variant gjennom mange år – og dette er en av rettene jeg får aller mest positiv tilbakemelding på…. Så da er den en av mine signaturretter! Den viktigste hemmeligheten er nok at jeg koker kraft på nesten alle ingredienesene. Les mer Jons Paella
Bolognese kan du jo lage raskt ved å kjøpe et glass saus, men det blir ikke det jeg forbinder med skikkelig spagetti bolognese. Den beste bolognesen jeg har opplevd fikk jeg faktisk av alle plasser i verden i Portugal. Har prøvd å nærme meg den – nå føler jeg at det begynner å smake…. Les mer Spagetti Bolognese
Har til det siste vært i besittelse av en kjempeoppskrift på oksehalesuppe som jeg ikke klarer å finne – da måtte jeg ta det på hukommelsen denne gangen… Heldigvis ble resultatet helt bra, alle jeg serverte var svært fornøyd! Les mer Oksehalesuppe
Jeg er glad i både ansjos og gode oliven, derfor har Salat Nicoise vært en favoritt i mange år. Egner seg både som hovedrett og forrett. Jeg bruker norsk ansjos, vel inneforstått med at dette egentlig er brisling. Men skitt au – det er litt som med gin – siden den første jeg smakte var Golden cock, så holder jeg på at det er den egentlige gin-smaken…. Les mer Salat Nicoise
Seien ble en gang kalt for fattigmannslaks. I dag går det vel heller andre vegen – uansett er den en utrolig fin matfisk, som jeg får alt for lite av når jeg fisker på Hestøya. Men fine seifileter finner vi jo i butikken……
JONS MATBLOGG 