I tillegg til snekkeroppgaver på Mari og Joachims hus på Stokkøya, hadde jeg også ansvaret for matlagingen til arbeidslaget. En stor og flott Weber kullgrill sto til disposisjon (Selvsagt, ungdommen er foraktelig til gassgrill!). Disse kombinasjonene førte til relativt sene bordsettinger, gjerne i 22-23-tida…. men all maten ble godt mottatt.
Og denne kvelden hvor «kanskje kommer kongen» faktisk slo til!! Les mer Grillet lammelår av villsau fra Harbak
Det ble en liten rest på ett av de to vill-lammelåret fra Harbak som jeg grillet på Stokkøya, den ble med til Hestøya og ga grunnlaget for en fin lunsj for to. Denne retten ble til i slagordet til matbloggen sin ånd: Godt + godt blir som regel godt! Les mer Lammelår-rest med grønnsaker, i form på grillen
En passelig sei, ca tre-kvart kilo, tatt med dorging ved Hestøygrunnen er akkurat det som trengs til en enkel lunsj. Målet er å få den i panna innen en halvtime, men vi blir litt heftet av ei ørn som har satt seg i en grantopp 100 m fra hytta som må studeres nærmere. Når vi etter hvert har svingt båten helt inn mot fjæra under grana rister den seg litt og tar vingene fatt. Den relativt beskjedne kroppen vi så, blir nå enorm, med havørnas over to meter lange vingespenn. Den bakser seg opp og dreier over hytta med tunge vingeslag. Les mer Småsei som krøller seg i panna.
Oppdaget at jeg så langt ikke har kamskjell inne på bloggen – det må det gjøres noe med! Kamskjell har jeg hatt litt ambivalent forhold til fordi jeg en periode hadde alergireaksjoner, men smaken er jo nydelig… etter litt sjekking har jeg kommet til at det er rogn på kamskjell jeg reagerer på, så nå serveres rene skjell og det er ingen problemer. Huff, dette ble jo rene facebook-innlegget om «mine sykdommer» – det skal ikke gjenta seg. Les mer Kamskjell med brunt soyasmør
Grillede kastanjer har alltid hørtes flott ut – derfor gjorde jeg et impulskjøp av ferdig kokte kastanjer – de kan bare legges på grillen noen minutter så funker det. Kveiteskiver egner seg også fint på 
grillen – pass bare på at de ikke blir tørr og gjennomstekt. Suppler med en frisk salat, den jeg foreslår her er smakssatt med pære og den flotte planten som er best på tidligsommeren: Løpstikke – eller kjærlighetsurt! Les mer Grillet kveitekotelett med kastanjer og pæresalat
Noen retter er enda artigere enn andre å lage – oksehaleravioli for første gang ble en slik opplevelse. Vinner nok ikke pris for de vakreste ravioliene, men smaken ble fortreffelig… Oksehaleravioli har jeg bare smakt ute – du får en velsmakende variant på italiensk uterestaurant 
på Grünerløkka helt nede ved Akerselva hvor Thorvald Meyers gt og Trondheimsvegen møtes. Det er den jeg er inspirert av – og så har jeg jo hatt oksehalesuppe som favoritt i mange år, så jeg tar utgangspunkt der.
Martin Michalsen var reataurantkonge i Trondheim i min ungdom. Han introduserte oss for pizza på Naustloftet rundt 1970. Og spareribs spiste jeg 
for første gang på Grenaderen like etterpå. Når han slapp oppskriften i Adressa noen år senere ble den behørlig skrevet av: BarB-Q Spareribs. Oppskriften som kommer her er altså nesten 45 år gammel, og bærer litt preg av det, både i oppskriftsboka og i ingredienser – ingen eksotiske saker utenom chilipulver som var litt «nytt» da. Men jeg har holdt på oppskriften, selv om jeg har vært innom variasjoner både angåede steking og saus, så kommer jeg regelmessig tilbake til originalen. Les mer Martin Michalsens BarB-Q spareribs
Torskefilet, gjerne loin-utgave er nå lett å få tak i. Flott er det, for det
er jo en utrolig renslig og god råvare. Har erindring om at jeg har sett denne oppskriften i ei større kokebok, kanskje ei av Stiansens kokebøker. Greia er å ha en smakfull saus til milde smaker av torsk og grønnsakmos. Les mer Torskefiletflak med mos og brun smør-soyasaus
Mari og Joacim har akkurat laget kilovis med ramsløkpesto, med ramsløk fra Tyssøyna utenfor Bergen. Et glass ble med til Hestøya i pinsa, og første måltid på lille pinseaften måtte da selvsagt ha med pestoen. Les mer Ørretfilet grillet med cheddar og ramsløkpesto
Denne retten skulle egentlig hett kanin i butterdeig – det spiste jeg nettopp når vi hadde en vårtur til Paris, kjempegodt! (Ikke farlig når du går bare 50 meter fra hotellet og finner en restaurant med Michelin-anbefaling.) Kaninen var langkokt slik at kjøttet var helt oppløst, og med butterdeig rundt ble det riktig smakfullt. Men kanin er ikke lett å få tak i i Norge… var faktisk et kaninslakteri på Berkåk for en del år siden, men det gikk dårlig. Konkurrerte med kylling, men fikk ikke samme støtteordninger…. synd, for det er en flott og sunn råvare.
Alternativet ble at jeg prøvde med et nytt produkt som jeg har sett i hyllene på dagligvarebutikkene i det siste: Pulled pork. Den reklamerer med å være langkokt med samme «sprengte» struktur. 
Så jeg satset på den sammen med frosne butterdeigplater – altså fullt og helt halvfabrikata denne gang…. og siden det slett ikke ble verst, så konstaterer jeg at det ble en ganske snarlaget elegant rett. (Den som vil kan jo alternativt både langkoke en skank el. og kjevle butterdeig fra grunnen…. men da blir det noen timer ekstra.)
godt noen tynne smørskiver fra ostehøvel inn imellom deigen når jeg rullet sammen.
JONS MATBLOGG 